Nå er det veldig kort tid igjen i Uganda og mange tanker flyr gjennom hodet. Mange av de tankene har med de første dagene i Norge å gjøre. Hvordan kommer det til å bli? Er Norge faktisk slik som jeg husker det? Kommer jeg til å føle meg ensom og utenfor når ikke damen i butikken spør hvordan jeg har det? Ja, det er mange tanker. Etter en lang samtale med mamma, som er mester i å stille de rette spørmålene, ble ting litt klarere for meg. Hun spurte "Tror du du legger igjen en del av deg selv i Uganda?". Og det er akkurat det jeg gjør. Her i Uganda har jeg funnet en ny versjon av meg selv. Kanskje en ny og bedre versjon. En som kan lese i timesvis, en som ikke nødvendigvis liker å være veldig effektiv, men heller nyte alle dagligdagse gjøremål, og ta seg god tid. Frykten for at alt jeg har lært her, om meg selv, om Norge og om livet generelt blir igjen i Uganda er større enn jeg hadde forventet.
Uganda er blitt det hverdagslige, mens Norge er et land langt vekke som jeg bare kan drømme om. Nå skal jeg reise fra hverdagen og dra til "det lova land" (som jeg liker å kalle det, for det er litt slik det føles). Jeg gleder meg og gruer meg på samme tid. Men mest gleder meg.
Jeg gleder meg til å treffe disse!
Og mange, mange fler :D
6 kommentarer:
Jaaaa, kom hjem!
Det blir så utrolig digg å se deg igjen :D
ÅÅ, jeg gleder meg!
nå er det jammen ikke lenge til :)
det jeg ikke klarer å huske, er hvor og når det siste bildet der ble tatt?
det ble tatt kvelden jeg dro :P
"Jeg gleder meg såååååååååå mye til Marie kommer hjem" sa Connie og strekte arme så langt ut hun kunne!
Det blir bra når DU kommer hjem Marie! Hurra!
Takker! Og veldig god tur hjem når den tid kommer:-)
Karibu sana!
Og du..
Når ble du effektiv og ikke brukte lang tid på ting Marie? Den siden av deg har jeg ikke sett gitt.
Legg inn en kommentar