4. måneders anniversary!

I det siste har det vært skremmende lite aktivitet på bloggen her, det må gjøres noe med.

Jeg merker at det blir vanskeligere å vanskeligere å skrive om "ordentlige" ting på bloggen. Mye av grunnen er vel at jeg begynner å bli veldig vant til denne kulturen og det blir dermed vanskelig å sette fingeren på hva som er spesielt med Uganda.

Etter å ha vært 4 mnd i Uganda er det fremdeles noen ting jeg bare ikke klarer å forstå meg på. En av disse tingene er at det ligger utslitte deler av sko på bakken. Hvorenn du går finner du deler av sko og sandaler. Denne tanken utviklet seg en dag til en liten lek jeg leker med meg selv hvor jeg prøver å telle hvor mange sko-deler jeg finner når jeg går fra et sted til et annet. Har du noengang prøvd å telle stjerner?

Uansett. Jeg har være 4 mnd i uganda, og tiden har virkelig flydd. Innimellom har tiden gått utrolig sakte, men likevel føles det nå som om jeg nettopp kom. jeg begynner nesten å kjenne litt på at det er for kort tid. Ja, jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, men jeg føler og at jeg akkurat så vidt har begynnt å forstå kulturen og arbeidet, og så skal vi snart hjem?! Det er jo helt bortkastet tid! Neida, det er jo ikke det, for jeg har lært så utrolig mye, og har fremdeles 2 mnd å lære på. De tingene jeg trodde jeg skulle lære, har jeg ikke lært. Samtidig har jeg lært så utrolig mye som jeg ikke hadde forventet å lære. Jeg har lært så mye om meg selv, hvem jeg vil være og hvem Gud er og hva han vil meg meg. Det er læring jeg kommer til å sette pris på hele livet.

Ja vel, så er ikke 6 mnd nok tid til å forstå hvorfor det ligger utallig deler av slitte sko på bakken, eller hvorfor vi har en time pause mellom morgenandakt og møter. Det er andre ting i livet som er mye viktigere å innse!



Bildet er laget av ungene på New Start programmet (www.thenewstreetchildproject.org). Teksten på bildet er: "Lord give us 100 boys who fears no one else but you and hate nothing else but sin, and we shall change the world"