Å være to steder på en gang

Jeg fikk en kommando av Charlotte (http://www.cjenssen.blogspot.com/) om å oppdatere, og da er det ikke anna å gjøre.

Nyheter:

• Jeg har sett løve



• Jeg har sett elefant



• Jeg har sett mange andre interessante dyr



• Dataledningen min fungerer ikke(forhåpentligvis, hvis ikke er det dataen).



• det er 6 uker igjen av oppholdet i Uganda



• Jeg reiser til Kabale og Rwanda denne uka.

Jeg har lenge gått å ventet på den tiden i Uganda hvor jeg bare elsker å være her og ikke vil reise hjem igjen. Hele tiden har jeg tenkt at det ligger rett rundt gjørne nå, bare om et par uker, kommer jeg til å være helt forelsket i uganda! Det har ikke skjedd, og jeg må innrømme at jeg begynner å gi opp håpet litt. Nå er det bare 6 uker igjen, og jeg gleder meg mer enn aldri før til å komme hjem. Jeg tror følelsen kan sammenlignes med det å vite at man kommer til å vinne i lotto om 6 uker. Så mye gleder jeg meg til å komme hjem!

Men selv om jeg gleder meg til å komme tilbake til velkjente Norge har jeg helt klart fått et spesielt forhold til dette landet, og det er masse som jeg kommer til å savne. På en måte angrer jeg litt på at jeg reiste til Uganda, nettopp fordi jeg er blitt glad i stedet, noe som vil si at uansett hvor jeg er i verden vil jeg savne noe. Så lenge jeg bodde i Norge har jeg ikke visst om noe bedre, jeg hadde ikke fått en kjærlighet til noe annet sted enn Norge. Nå må jeg bruke resten av livet på å savne noe.

Agnar, en av lærerne på Hald sa det at baksiden av å reise er at du oppdager hva verden har å by på. Jeg har absolutt oppdaget hva verden har å by på, og jeg vil se mer! Jeg håpet inderlig at jeg ikke kom til å bli bitt av reisebasillen, men det er jeg. Hvis man først er bitt, blir man aldri kvitt den da? Vil jeg alltid sitte med et ønske om å ville være en annen plass? Føle at alt er grønnere på den andre siden?

Jeg er veldig glad for at vi er kommet så langt i utviklingen at man kan reise på andre siden av jorden på et døgn, og gleder meg til den dagen hvor vi kan telepatere til hvor som helst på et sekund! I mellomtiden så er jo internett og telefon ganske greie hjelpemidler å ha når man helst vil være to steder på en gang.

Mamma og pappa

vs

FOCUS Uganda

(jeg må legge til at det er ikke noe tvil om at mamma og pappa vinner....)

4. måneders anniversary!

I det siste har det vært skremmende lite aktivitet på bloggen her, det må gjøres noe med.

Jeg merker at det blir vanskeligere å vanskeligere å skrive om "ordentlige" ting på bloggen. Mye av grunnen er vel at jeg begynner å bli veldig vant til denne kulturen og det blir dermed vanskelig å sette fingeren på hva som er spesielt med Uganda.

Etter å ha vært 4 mnd i Uganda er det fremdeles noen ting jeg bare ikke klarer å forstå meg på. En av disse tingene er at det ligger utslitte deler av sko på bakken. Hvorenn du går finner du deler av sko og sandaler. Denne tanken utviklet seg en dag til en liten lek jeg leker med meg selv hvor jeg prøver å telle hvor mange sko-deler jeg finner når jeg går fra et sted til et annet. Har du noengang prøvd å telle stjerner?

Uansett. Jeg har være 4 mnd i uganda, og tiden har virkelig flydd. Innimellom har tiden gått utrolig sakte, men likevel føles det nå som om jeg nettopp kom. jeg begynner nesten å kjenne litt på at det er for kort tid. Ja, jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, men jeg føler og at jeg akkurat så vidt har begynnt å forstå kulturen og arbeidet, og så skal vi snart hjem?! Det er jo helt bortkastet tid! Neida, det er jo ikke det, for jeg har lært så utrolig mye, og har fremdeles 2 mnd å lære på. De tingene jeg trodde jeg skulle lære, har jeg ikke lært. Samtidig har jeg lært så utrolig mye som jeg ikke hadde forventet å lære. Jeg har lært så mye om meg selv, hvem jeg vil være og hvem Gud er og hva han vil meg meg. Det er læring jeg kommer til å sette pris på hele livet.

Ja vel, så er ikke 6 mnd nok tid til å forstå hvorfor det ligger utallig deler av slitte sko på bakken, eller hvorfor vi har en time pause mellom morgenandakt og møter. Det er andre ting i livet som er mye viktigere å innse!



Bildet er laget av ungene på New Start programmet (www.thenewstreetchildproject.org). Teksten på bildet er: "Lord give us 100 boys who fears no one else but you and hate nothing else but sin, and we shall change the world"