Kristine var den aller første eg ble kjent med på kongshaug, og vi fant tidlig ut at vi hadde hverandre innerst i våre hjerte. Hun bor altså innerst i mitt hjerte <3>
Kristine er full av humør, og en jente som alle er glad i. Hun sjarmerer de aller fleste gutter i senk, og har en utrolig flott utstråling. Når Kristine drar fram fiolinen, kommer det ikke annet enn flotte toner, og ekte fiolinbevegelser (slike bevegelser man ser de på tv, de skikkelig proffe, gjør, type, bevege seg fram og tilbake og sånn.. ) og dette sier jo sitt. Kristine liker ikke å bli kalt for Misje, for hun mener det er upersonlig. Jeg mener at det må bare være sånn, grunnet Aurlien, som også heter kristine. Kristine M blir no iallfall upersonlig spør du meg.
Kristine: Rolig, avbalansert, leken, alvorlig, pen, søt, (biiittelittegran blond(?)), fine klær, flott latter, musikalsk...
PS. Var du på Emil I Lønnebergen da du var liten på teateret i bergen? Såg du noen som hang i en flaggstang? Det var denne jenten:
2 kommentarer:
nå har jeg oppdatert. da forventer jeg at du kommenterer så blekket SPRUTER.
Hei. Nå har jeg Kristine på besøk i Bolivia, og vi googlet navnet hennes. Moro å finne et passe gammelt blogginnlegg kun om henne!
Legg inn en kommentar