Data, mobil og Russ

Det har vært en meeeget innholdsrik uke, så nå kjenner jeg at jeg er ganske trøtt og sliten. Men på en god måte da.
Uken begynnte med å planlegge "stunt" til vi skulle være medarbeidere på Russetreff i Kragerø. Det var en del arbeid, men jeg må si meg veldig førnøyd med resultatet! En annen ting jeg har brukt mye tid på denne uka er mobil og data. Plutselig ble begge deler ødelagt på en dag. Da merket jeg jammen hvor avhengig jeg er av disse tekniske dubedittene. (Som nå har ført til at jeg skal kjøpe iPhone, men mer om det senere) Heldigvis, etter mange dyre timer på telefonen (riktig nok Linda sin telefon siden mobilen funket ikke) fikk jeg (les. svensken på telefonen) til å fikse dataen ved å formatere den. Det gjorde jo at jeg mistet alt jeg hadde på dataen, men jaja. Sånn er livet. Så, på fredag dro vi med godt mot til Kragerø for å hjelpe til på treffet. Jeg var forberedt på masse jobbing og falske smil, men det viste seg å være superkult å være medarbeider på russetreff. Jeg trives sykt godt med å ha mye å gjøre og å ha litt sårlig tid! Så ble det jo litt mimring fra min egne russetid som jeg merker at jeg savner litt.

Jeg har jo ikke kamera (voldsomt som tekniske greier går imot meg fortiden!) så jeg får slenge på noen bilder fra min egen russe tid (fra fcebook for jeg mistet jo alle bildene på dataen).

Ingvild og Connie. Å som jeg savner Connie!

Grilling i Øyane

Birthe og Ingvild har det "Kjikkelig gøy!"

(Jeg fant ikke så mange bilder av meg fordi jeg ikke var så aktiv i russetiden)

Men, tilbake til iPhone. I går kveld satt vi en gjeng fra Hald, overtrøtte og i godt humør og prata. Da fikk jeg leke med iPhonen til Audhild. Visste DU at du kan spille Rainman på iPhone? Eller at man kan skjekke facebook uten å bli helt forvirra og ikke skjønne hva man holder på med? Eller at man ser ekstremt kul og hi-tack ut med en slik i hånda (jeg gjør iallfall det)? Kanskje du visste det, men det gjorde ikke jeg. Så nå når 3 tallet og ringeknappen på pappas mobil fra 80-tallet ikke fungerer lengre og skal jeg jammen invistere i iPhone. Og, ja, man får to års garanti på Audhils iPhone.

Hannyhwaay...! Jeg har hatt en super helg og håper å få være med på Russetreff for resten av livet. I kveld skal jeg se på HIMYM til langt på natt og sove til lunch i morra (Vi har fri. Denne jenta skulker ikke!)

Basar - Oh Joy!

Jeg har funnet ut at Basar er en av mine nye favorittaktiviteter. Etter onsdagens tap av gevinster fikk jeg på Søndag igjen for strevet. Jeg vant en slik en:

Jeg var så førnøyd og gikk stolt rundt med den vel fortjente blomsten min. (OK, kanskje jeg synes det var litt pinlig i enkelte situasjoner)


Ellers har helgen gått med til andre veldig kjekke begivenheter som:

• McDonalds og Filadelfia med Ester & co
• Neglemaling på Hald
• Mini-roadtripp med Mari og Tora
• Frikirka i Øvrebø hvor Tora sang så fint (og vi var på basar)
• Salem og konsert med Mari.

Nå skal jeg fortsette på prosjekt "Omvende Linda til å bli HIMYM avhengig". Hvis du ikke skjønner den forkortelsen så kan det bar være det samme.

(Bilder fra selve basaren kommer eventuelt senere)

en ukes jubileum

Ja, så var jeg så smart at jeg ikke skjønnte at det ikke hjelper å skrive adressen på bloggen når jeg allerede har forandret adressen. Det er uansett Marieiversen.blogspot.com hvis noen ikke skjønte det da.

I dag er det en uke siden vi kom tilbake fra Uganda. Etter noen dager på Hald forsto jeg at de fleste her synes det var fryktelig trist å reise fra uteoppholdstedene deres. Jeg må jo være ærlig og si at jeg er igrunnen veldig uenig. Jeg synes det var helt flott å komme tilbake til Norge, Bergen og Mandal! Jeg har det supert og synes ikke det var veldig trist å reise fra Uganda. Eller, ok, klart det var trist, men gleden av å komme til Norge dekket absolutt over den sorgen... Det kan vel sammenlignes med å føde. Man glemmer smerten når man får se det vakre og herlige.

Det har vært mange store gleder etter jeg har kommet hjem. Venner og familie og sånn selvsagt, men en av høydepunktene var absolutt i går. I forgårds spurte miljøarbeider-Eirik hvem som helt garantert hadde tenkt å være med på 18-95 som ble arrangert av NMS i går. Jeg ante ikke hva det var og hadde absolutt ikke tenkt å gå (Jeg må jo bare være ærlig da). Da alle unntatt meg og to andre skøyt hånden i været måtte jo selvsagt jeg og, så det ble til at vi reiste hele gjengen til Kristiansand på møte med NMS. Og gjett om ejg storkoste meg da! Det var ekte bedehusstemning med mat og kaker, info fra Tailand fra en av Hald studentene, opptredner og sist men ikke minst BASAR! Jeg kjente at det kriblet i meg av ekste norsk glede over å vinne ubetydelige ting bare for å vinne. Jeg var fast bestemt på å vinne så jeg kjøpte ca 70 lodd (det gikk jo til misjonen) og tenkte at nå MÅ jeg jo vinne. Jeg trenger sikkert ikke skrive dette en gang for det er jo helt opplagt. Jeg vant ingenting, og de fleste gevinstene gikk til en eldre mann som sikkert hadde kjøpt 80% av alle loddene. Typisk tenkte jeg da. Det er jo alltid slik.

Dette kunne likegjerne vært han:

Ragnhild vant også noe, blandt annet verdens kuleste t-shorte som jeg er sikker på at jeg hadde kledd mye bedre enn henne. Så jeg dro tilbake til Hald med litt tungt hjerte over tapet av vekkerklokke, hagehansker og en bok som het "Pumpen". Men vinnergevinst eller ikke, det var veldig gøy og en av de tingene jeg ikk visste jeg hadde savna før det kom.

Dette bildet er jeg veldig fornøyd med da. Tenk at mitt billige kamera klarte å ta dette bildet instilt på "automatic". Ikke dårlig.

Så er det jo litt trist at kameraet mitt ble stjelt i Uganda for da blir det kanskje litt lite bilder her, men jeg kan jo bruke noen fra øst kurset. Det er vel ingen som ser forskjell egentlig.

Foresten så har denne jenta bursdag i dag! Hurra i Afrika!

Ny blogg

Ny blogg, nye muligheter!

Jeg var jo så smart at når jeg lagde ny blogg før jeg reiste til Uganda så het den "marieiuganda". Men jeg er jo ikke i Uganda lengre, så atter en gang må jeg lage ny blogg. Håper alle mine 556 trofaste lesere fortsetter å følge med likevel, da.

Akkurat nå sitter jeg og tenker på at det er trist at jeg aldri kommer til å bli like flink å blogge som Charlotte Jenssen. Hun har faktisk verdens morsomste blogg. Men jeg får si som jeg har sagt alt for mange ganger før: Jeg er flink på andre ting jeg!

Uansett: Den nye bloggen er: Vent litt, jeg må lage den først.

Noreg mitt Noreg

Det blir korte og lite innholdsrike blogger nå, men sånn er nå det :D

Disse første dagene i Norge har vært helt herlige, og det er så godt å være tilbake igjen. Så og si bare positive ting som har skjedd, så jeg er så fornøyd! Nå blir det bra å komme på hald og starte det nye planlagte livet som inneholder masse trening og sosialisering og lite data og isolisering.

Da gjennstår det bare å se om planene går i boks!

På vei hjem

Ja, da var de 6 mnd i Uganda over. Brutalt og helt plutselig. Den ene dagen sitter jeg i Uganda og gjør hverdagslige ting, den andre reiser jeg til Norge og aner ikke når jeg kommer til å dra tilbake til Uganda.

Nå, mens jeg sitter her i Amsterdam og venter flyr mange mange tanker gjennom hodet. Jeg sitter å ønsker at jeg hadde med meg en bok å notere i for det blir rett og slett for mye for min lille menneskehjerne å sotrere alle tankene.

Jeg er kjempenervøs, men gleder meg masse! Jeg har også spurt samtlige folk jeg har møtt om hvordan de har det, og folk blir litt forfjamsa da. Sånn er det å komme til en ny kultur.

Det er mye jeg kommer til å savne fra Uganda, og kommer nok til å få litt hjemlengsel etterhvert. Det har jo vært mitt hjem og mitt liv.

Så nå er det siste inspurt. Treffe venner og familie i Bergen og være på Hald i to mnd før sommeren.

Jeg håper ikke jeg har med noen kakelakker i kofferten!

Fremmedfrykt for eget land

Nå er det veldig kort tid igjen i Uganda og mange tanker flyr gjennom hodet. Mange av de tankene har med de første dagene i Norge å gjøre. Hvordan kommer det til å bli? Er Norge faktisk slik som jeg husker det? Kommer jeg til å føle meg ensom og utenfor når ikke damen i butikken spør hvordan jeg har det? Ja, det er mange tanker. Etter en lang samtale med mamma, som er mester i å stille de rette spørmålene, ble ting litt klarere for meg. Hun spurte "Tror du du legger igjen en del av deg selv i Uganda?". Og det er akkurat det jeg gjør. Her i Uganda har jeg funnet en ny versjon av meg selv. Kanskje en ny og bedre versjon. En som kan lese i timesvis, en som ikke nødvendigvis liker å være veldig effektiv, men heller nyte alle dagligdagse gjøremål, og ta seg god tid. Frykten for at alt jeg har lært her, om meg selv, om Norge og om livet generelt blir igjen i Uganda er større enn jeg hadde forventet.

Uganda er blitt det hverdagslige, mens Norge er et land langt vekke som jeg bare kan drømme om. Nå skal jeg reise fra hverdagen og dra til "det lova land" (som jeg liker å kalle det, for det er litt slik det føles). Jeg gleder meg og gruer meg på samme tid. Men mest gleder meg.

Jeg gleder meg til å treffe disse!











Og mange, mange fler :D

Konsert og dagen jeg trodde aldri skulle komme OG MAV

På fredag var jeg på konsert med Moses Mokisa som er pastor i Kirken vi går i (Worship Harvest). Helt fram til den konserten har jeg ikke hatt noen som helst anelse om at menigheten er en lovsangsmenighet og at pastoren er helt insane flink på gospel musikk! For ikke å snakke om de utrolig flinke musikerne og sangerene han hadde med seg! Alle kom fra Worship Harvest og jeg følte jeg var på Kirk Franklin i Uganda. Så er det ekstra gøy med konsert i Uganda for alle danser og koser seg :D Jeg hadde glemt hvor mye jeg liker gospel musikk, men nå, takk til Moses, har jeg blitt minnet på det igjen - Big Time!

Så til dagen jeg aldri trodde skulle komme. Jeg kjenner at det skal bli trist å reise fra Uganda. Plutselig er det ikke så bra at det bare er 4 uker igjen. Ja, jeg gleder meg fremdeles veldig masse til å komme hjem, men jeg kvir meg til den dagen jeg sitter i Norge og tenker på hvor fint det var å være i Uganda. For jeg vet at den dagen kommer... Igjen er det bra vi har internett og telefon, og ikke minst fly så man kan besøke!

til slutt en odé til:

Marte Anundsen Vilming er jenta som finner frem en side i meg jeg ikke visste jeg hadde. Deler av den så dagens lys i løpet av kongshaug-tiden men det nådde aldri til dette nivået. Hun er jenta som får meg til å overbevise andre om at jeg er akrobat på sirkus Agora og tar meg med langs stranden en hel dag i nisse lue til alle kaller oss for Ms Santa og Sister Cat. Hun er og veldig god på å etterligne Leeeena i Ut i vår hage. Det er ikke akkurat et minus nei.

Den berømte Marte og den berømte kjekspakka

Marte har bare EN negativ side. Hun har veldig dårlig inflytelse på meg, og det fungerer nok begge veier. Når Marte kommer på besøk tar jeg meg selv i å gjøre ting jeg egentlig ikke burde og bruker gjerne litt for mye tid på Garden City (kjøpesenter) og på kino. På tross av denne grusomt negative siden er hun en flott jente med skikkelig dårlig humor! Noe som igrunnen er ganske bra.

Vi skal kanskje jorden rundt om to år, noe som i tilfellet resulterer i et 4 friår. Men man er jo bare ung en gang da!