Det enkle er ikke alltid det beste.

I helgen har vi vært på Focus (Laget) sitt leirsted som ligger i Gerenge ca. en time utenfor Kampala rett ved Victoria-sjøen. Det var helt fantastisk vakkert der, men veldig anderledes enn et leirsted i Norge.

Oppgaven for helgen var å pløye et stykke jord og plante gress der, pluss plante hekk rundt området. Dette var på studentenes eget initiativ. Så vi var nå der, ca 70 ungdommer tilsammen og skulle pløye jord med håndredskaper. Min første tanke var; huffameg for et slit. I Norge kunne vi gjort dette på et par timer, en mann og en traktor. Her bruker de 70 folk og en hel dag!

Planting av hekk


Pløying og planting av gress

Det hadde nok gått fortere å bruke maskiner, men den følelsen av felleskap var helt ubeskrivelig. Man kommer sammen så mange ungdommer og gjør noe sammen, jobber for et felles mål, og alle hjelper til med godt humør helt til alt arbeidet er gjort.

Vi i Norge har mistet evnen til å glede seg i arbeidet. Vi bare gleder oss til å bli ferdig, eller leiter etter måter å sno oss unna på. (her er det jo selvsagt også snakk om personlighet. Jeg hadde løyet hvis jeg skrev at alle ver kjempegira hele tiden...) Alle jobbet sammen og hjelpte hverandre. Utrolig flott å oppleve!

Kjøpe seg venner

Jeg har nå lært noe nytt og viktig! Det er viktigere å gi gaver for å få venner enn å bruke tid med dem.

I norge høres jo et helt hull i hodet ut, men her er ikke tid like viktig som i Norge. Det høres jo litt fælt ut, men det er vel bare å bli vant til...

Til og fra jobb

En dag vi dro til jobb tok jeg en del bilder langs veien. De er kanskje litt skjeive og uklare, men det kan gi dere et inntrykk av hva hverdagen vår her går til. Meg og Malene sitter nemlig på taxi i ca 45 min til jobb hver dag:

Som jeg har sagt tidligere kan alt fraktes på en sykkel. Et av de mindre ekstreme tilfellene:









Marked

Støv! Det er mye av det. Dette illustrerer det ganske godt.

Boss. Jeg har sett ca 2,5 bossbøtte siden vi kom hit.

Jeg forstår det ikke helt, men denne rosafargen finnes mange steder på veien fra Kalerwe (jobb) til Kazangate (hjem)

Det gule skuret du ser reklamerer for MTN som er et mobilnettverk. Man finner det over alt!

Her har vi en taxi og en Boda boda-gjeng.

Insekter og skadedyr

En liten oversikt over mitt forhold til insekter og skadedyr de to første ukene i Uganda:

• Har hatt en dødelig sånn i stuen (riktig nok mye, mye mindre)
  
• Har hatt en stor sånn på veggen på rommet
• Har hatt en slik en inne i sengetøyet mitt (noe jeg ikke oppdaget før jeg var inni der sammen med den)
• Har en sånn som driver og romsterer på rommet om natten
• Møtte 8-10 sånne en dag jeg skulle på utedoen og noen hadde glemt å legge på igjen lokket.

Jeg skal kysse de norske edderkoppene når jeg kommer hjem!!

Heldigvis er vertsfamilien veldig forståelsessfulle når det kommer til reaksjonene på disse sammentreffene. Det er nok bare å bli vant med dem!

Vi har så mye å lære!

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget forskjellene mellom kristne her i Uganda og kristne i Norge. Jeg tror ikke at Gud måler hvor "kristne" vi mennesker er, men jeg tror likevel av vi nordmenn har mye å lære av uganderne når det kommer til å leve med Gud. De tar med seg Gud i alt de gjør, ber før og etter hvert møte, forteller hverandre hva som trengs å bli bedt for, de arrangerer ting og stoler på at gud er med dem og sørger for at de får det de trenger. I norge hadde vi ikke drømt om å love 500 frivillige mat, når vi visste at vi ikke hadde penger til det. Men akkurat det gjørde de på Battle Cry i helgen, og det ordnet seg jo. Gud er med, man må stole på det.

Jeg har bare vært her i to uker, men jeg har lært så utrolig mye. Fortsetter det slik er jeg et orakel når jeg kommer hjem igjen, og kan revolusjonere Norge!

De amerikanske misjonærene på Focus, John, Cindy og Heidi

For flere bilder gå inn på www.maluganda.blogspot.com. Som er bloggen til Malene. Hun har speilrefleks og mye bedre bilder enn meg :)

Her er en liten smakebit av stemningen på Søndag, da det var konsert for studentene. Fantastisk gøy!

Foerste uken i Kampala

Naa begynner vi endelig aa komme inn i systemet her. det foeles saa godt aa kunne komme seg rundt paa egenhaand! Begynner ogsa aa forstaa sosiale koder og slike ting ogsaa.

Jeg og en av mine teamkammerater, Malene, bor sammen med Dorkas (som vi jobber med), hennes datter, svigersoster, to nieser og hushjelpen. Huset vi bor i er i utkanten av byen, og er ganske stort og fint. Jeg og malene har et stort rom for oss selv. Vi vasker oss med vaskefat, vasker klaerene for haand og maa koke vannet. Paa en maate hoeres dette veldig primitivt ut, men det er ikke det. Det er utrolig hvor fort man blir vant til disse tingene. Jeg kan foresten ikke skryte paa meg aa ha vasket saa mye klaer, for det gjoer Jessica (hushjelpen) eller nabokona. Jessica gjoer mye av det praktiske i huset. Hun er liksom det norske svaret paa varmtvannstanken, vaksmaskinen, oppvaskemaskinen og stoevsugeren (sitat malene).





Denne helgen er Fucus en av arrangoerene for et stort arrangement som heter Battle Cry. En amerikansk artist, Papa San, som er ganske stor i Uganda har konsert fredag, loerdag, soendag. De har en veldig anderledes maate aa arrangere ting paa her en i norge. de tar ting litt som det kommer, og ingen har heeelt oversikten over hva som skjer. Men likevel saa ordner alt seg til slutt, og resultatet blir bra. Jeg tror kanskje at dette er min forste leksjon i at anderledes betyr ikke noedvendigvis verre. Jeg trives i grunnen ganske godt med aa komme litt seint, og ta ting kuli.

Fremme i Kampala!

Ja, naa er vi i Kampala! Det er helt utrolig aa tenke paa at vi faktisk er her!

Foersteintrykket av Uganda:

• Varmt
• Alt kan transporteres paa en sykkel
• Man hilser veldig mye paa veldig mange.
• Det er liv i gatene doegnet rundt.
• Maten er ikke saa anderledes enn norsk egentlig :D
• Det er lett aa prate med folk
• de sosiale kodene er veldig anderledes enn i Norge
• Det foeles som jeg er nyfoedt, og ikke aner noenting. Som om jeg alltid har vaert doev og blind men plutselig kunne hoere og se. (les, clueless)
  
• Mye folk
• Jeg er en atraksjon i meg selv pga fargen - Msungo.
  
• Paakledningen er ikke saa streng som jeg hadde trodd.
• Taxi-systemet funker veldig bra, men er veldig innviklet for en stakkars msungo.
  

Men det som er den stoeste forskjellen er nok pengene. Man kan nesten tenke saann at det som i norge er mellom 10 og 100 kr, er i uganda mellom 1 og 10 kr. Som vil si at jeg betaler vanlige ting med lommerusket mitt. Koster noe over 10 kr saa er det liksom dyrt. Jeg tenker paa de stakkars afrikanerne som er i norge som gaar fra saa billig til saa dyrt!

Ellers saa har jeg det veldig bra her nede! Gleder meg til aa bli kjent med byen og klare ting paa egenhaand! Saa skal det bli veldig godt aa komme til stedet vi skal bo paa. vi bor nemlig foreloepig paa et hostell eller noe lignende.

skakkas!

(ps. bilder kommer )