Advent?

I dag er det 1. december! Det er veldig rart å tenke på, for jeg ser ikke et eneste spor av advent! (bortsett fra i leiligheten til de norske act now jentene)

Desember i Uganda er ikke noe anderledes enn andre mnd, hvor mye vi kommer til å pynte til jul er jeg usikker på, men mye som i norge tror jeg ikke. Blir sikkert en liten markering på 1. juledag.

Min jul skal jeg tilbringe her:


På stranden på kysten av Kenya. Jeg synes det er en fin erstatning for Norsk jul!

Bible and Life

Fra onsdag til mandag var vi i Lira i nord-uanda for en konferanse som heter Bible and Life.

Bible and Life er et tredelt kurs for studenter. første del haldler om det å være en disippel, i andre del lærer man å studere bibelen grundig og i siste del skal man ut og gjøre andre til disipler. Opplegget var fantastisk bra men intens. etter en 5 timers humpete og litt skummel tur på buss begynte vi rett på å oppleggt. onsdag og torsdag gikk til å fortelle alle lederne om konferansen og gjennomgå alt som skulle skje i helgen. Så på fredag kom studentene og vi gjorde det med dem. Poenget er at nå har jeg fått materialene for kurset, så jeg skal liksom kunne være en av lederne på dette senere.

Denne helgen hadde vi altså del 1 om det å være en disippel, og det gikk ut på:

1. Guds ubetingete kjerlighet for deg
2. hvordan jesus kalte til seg disipler forskjellig fra hvirdan personligheten deres var.
3. jesus er herre over ditt liv - hva vil det si i praksiss?
4. hvordan og hvorfor ha daglig tid med Gud.
5. hvordan drive med venne-evangelisering.

Det som er så genialt med dette opplegget er at det er utrolig enkelt. Man får alle redskap man trenger for å starte å være en ekte disippel, det er bare å begynne.

Bible and Life ble til på 60-tallet, og er fremdeles veldig aktuelt, det er også rent basert på bibelen, så dermed fungerer det i alle forskjellig kulturer. IFES har spredt denne konferansen over hele verden.

Jeg vil oppfordre deg til å gå på en slik konferanse hvis den kommer til norge. Laget har jobbet med å få det til Norge, så forhåpentligvis kommer det snart!!


Her er et av mange bilder av meg og noen studenter. For dere som aldri har vært i afrika så må jeg informere om at noen ganger lever man et kjendisliv! Tror jeg tok 50 bilder meg studenter. Til slutt måtte jeg bare si at jeg ikke orket mer. Nesten verre enn på konfirmasjonsdagen! Dette er også en veldig bra illustrasjon på hvor flinke mannen i gata i uganda er til å ta bilder..........



Musiiba bulungi!

Liten morsomhet

Vi dro for å kjøpe rolex sammen med en ugander (nei, jeg er ikke så dum at jeg tror at man kan kjøpe rolex på gata i Uganda. Rolex er mat som består av en lefse laget av kasava-mel rullet inn i en omelett. veldig godt!). man kjøper det langs gata, så det er ikke noen plass å sitte seg ned. Vi tenkte jo at vi skulle spise mens vi ruslet langs gatene. Da vi sa til uganderen at vi ville spise mens vi gikk ble han sjokkert og sa (og jeg siterer):

"but, people might think you're hungry!"

Introduksjon

I helgen har jeg vært på introduksjon. En introduksjon er et tradisjonelt bryllup. De som vil gifte seg i kirken må først ha et slikt bryllup.

En introduksjon består for det meste av et slags skuespill hvor brudgommen skal velge ut bruden sin:

1. noen alt for unge kusiner kommer dansende for å bli valgt. Brudgommen velger ingen for de er for ung.
   
2. noen alt for gamle tanter kommer dansende inn. Han velger ingen for de er for gammel.
   
3. kusiner på hans egen alder kommer inn. Han velger helle ingen av dem.
4. Slik går det til alle kusiner og tanter er representert
5. den siste rekken av kusiner kommer dansende inn og han velger sin brud (som etter min mening så helt grusom ut.......).

Det er ganske mye humor i dette skuespillet, men alt gikk på det lokale språket så jeg forsto ganske lite av det som ble sagt.

Så kom det til det punktet at en fra brudens familie skulle velge en jente fra brudgommens familie. Han valgte da meg (!) noe som vil si at jeg nå er forlovet med en mann fra Buganda i Uganda ;) Vi måtte danse og sånn forran alle. Det var en kjempegøy opplevelse selv om jeg må inrømme at jeg ble litt flau.

Etter at brudgommen har valgt ut bruden skal brudgommens familie bære frem gavene til brudens familie. Bla annet en geit, en ku, en hane og en høne. Jeg var blandt kusinene, så jeg bærte inn kurver med gaver på hodet. (bilder kommer senere)

Det er gøy å ha opplevd et Buganda bryllup (det er nemlig forskjellige bryllup fra hvor i landet du er)! Man lærer mer om folket når man lærer kulturen.


På bildet ser du meg sammen med en dame fra uganda. Drakten er en tradisjonell drakt fra Buganda-regionen (rundt kampala, hovedstaden) som de bruker mye i bryllup og andre store begivenheter.

Det enkle er ikke alltid det beste.

I helgen har vi vært på Focus (Laget) sitt leirsted som ligger i Gerenge ca. en time utenfor Kampala rett ved Victoria-sjøen. Det var helt fantastisk vakkert der, men veldig anderledes enn et leirsted i Norge.

Oppgaven for helgen var å pløye et stykke jord og plante gress der, pluss plante hekk rundt området. Dette var på studentenes eget initiativ. Så vi var nå der, ca 70 ungdommer tilsammen og skulle pløye jord med håndredskaper. Min første tanke var; huffameg for et slit. I Norge kunne vi gjort dette på et par timer, en mann og en traktor. Her bruker de 70 folk og en hel dag!

Planting av hekk


Pløying og planting av gress

Det hadde nok gått fortere å bruke maskiner, men den følelsen av felleskap var helt ubeskrivelig. Man kommer sammen så mange ungdommer og gjør noe sammen, jobber for et felles mål, og alle hjelper til med godt humør helt til alt arbeidet er gjort.

Vi i Norge har mistet evnen til å glede seg i arbeidet. Vi bare gleder oss til å bli ferdig, eller leiter etter måter å sno oss unna på. (her er det jo selvsagt også snakk om personlighet. Jeg hadde løyet hvis jeg skrev at alle ver kjempegira hele tiden...) Alle jobbet sammen og hjelpte hverandre. Utrolig flott å oppleve!

Kjøpe seg venner

Jeg har nå lært noe nytt og viktig! Det er viktigere å gi gaver for å få venner enn å bruke tid med dem.

I norge høres jo et helt hull i hodet ut, men her er ikke tid like viktig som i Norge. Det høres jo litt fælt ut, men det er vel bare å bli vant til...

Til og fra jobb

En dag vi dro til jobb tok jeg en del bilder langs veien. De er kanskje litt skjeive og uklare, men det kan gi dere et inntrykk av hva hverdagen vår her går til. Meg og Malene sitter nemlig på taxi i ca 45 min til jobb hver dag:

Som jeg har sagt tidligere kan alt fraktes på en sykkel. Et av de mindre ekstreme tilfellene:









Marked

Støv! Det er mye av det. Dette illustrerer det ganske godt.

Boss. Jeg har sett ca 2,5 bossbøtte siden vi kom hit.

Jeg forstår det ikke helt, men denne rosafargen finnes mange steder på veien fra Kalerwe (jobb) til Kazangate (hjem)

Det gule skuret du ser reklamerer for MTN som er et mobilnettverk. Man finner det over alt!

Her har vi en taxi og en Boda boda-gjeng.

Insekter og skadedyr

En liten oversikt over mitt forhold til insekter og skadedyr de to første ukene i Uganda:

• Har hatt en dødelig sånn i stuen (riktig nok mye, mye mindre)
  
• Har hatt en stor sånn på veggen på rommet
• Har hatt en slik en inne i sengetøyet mitt (noe jeg ikke oppdaget før jeg var inni der sammen med den)
• Har en sånn som driver og romsterer på rommet om natten
• Møtte 8-10 sånne en dag jeg skulle på utedoen og noen hadde glemt å legge på igjen lokket.

Jeg skal kysse de norske edderkoppene når jeg kommer hjem!!

Heldigvis er vertsfamilien veldig forståelsessfulle når det kommer til reaksjonene på disse sammentreffene. Det er nok bare å bli vant med dem!

Vi har så mye å lære!

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget forskjellene mellom kristne her i Uganda og kristne i Norge. Jeg tror ikke at Gud måler hvor "kristne" vi mennesker er, men jeg tror likevel av vi nordmenn har mye å lære av uganderne når det kommer til å leve med Gud. De tar med seg Gud i alt de gjør, ber før og etter hvert møte, forteller hverandre hva som trengs å bli bedt for, de arrangerer ting og stoler på at gud er med dem og sørger for at de får det de trenger. I norge hadde vi ikke drømt om å love 500 frivillige mat, når vi visste at vi ikke hadde penger til det. Men akkurat det gjørde de på Battle Cry i helgen, og det ordnet seg jo. Gud er med, man må stole på det.

Jeg har bare vært her i to uker, men jeg har lært så utrolig mye. Fortsetter det slik er jeg et orakel når jeg kommer hjem igjen, og kan revolusjonere Norge!

De amerikanske misjonærene på Focus, John, Cindy og Heidi

For flere bilder gå inn på www.maluganda.blogspot.com. Som er bloggen til Malene. Hun har speilrefleks og mye bedre bilder enn meg :)

Her er en liten smakebit av stemningen på Søndag, da det var konsert for studentene. Fantastisk gøy!

Foerste uken i Kampala

Naa begynner vi endelig aa komme inn i systemet her. det foeles saa godt aa kunne komme seg rundt paa egenhaand! Begynner ogsa aa forstaa sosiale koder og slike ting ogsaa.

Jeg og en av mine teamkammerater, Malene, bor sammen med Dorkas (som vi jobber med), hennes datter, svigersoster, to nieser og hushjelpen. Huset vi bor i er i utkanten av byen, og er ganske stort og fint. Jeg og malene har et stort rom for oss selv. Vi vasker oss med vaskefat, vasker klaerene for haand og maa koke vannet. Paa en maate hoeres dette veldig primitivt ut, men det er ikke det. Det er utrolig hvor fort man blir vant til disse tingene. Jeg kan foresten ikke skryte paa meg aa ha vasket saa mye klaer, for det gjoer Jessica (hushjelpen) eller nabokona. Jessica gjoer mye av det praktiske i huset. Hun er liksom det norske svaret paa varmtvannstanken, vaksmaskinen, oppvaskemaskinen og stoevsugeren (sitat malene).





Denne helgen er Fucus en av arrangoerene for et stort arrangement som heter Battle Cry. En amerikansk artist, Papa San, som er ganske stor i Uganda har konsert fredag, loerdag, soendag. De har en veldig anderledes maate aa arrangere ting paa her en i norge. de tar ting litt som det kommer, og ingen har heeelt oversikten over hva som skjer. Men likevel saa ordner alt seg til slutt, og resultatet blir bra. Jeg tror kanskje at dette er min forste leksjon i at anderledes betyr ikke noedvendigvis verre. Jeg trives i grunnen ganske godt med aa komme litt seint, og ta ting kuli.

Fremme i Kampala!

Ja, naa er vi i Kampala! Det er helt utrolig aa tenke paa at vi faktisk er her!

Foersteintrykket av Uganda:

• Varmt
• Alt kan transporteres paa en sykkel
• Man hilser veldig mye paa veldig mange.
• Det er liv i gatene doegnet rundt.
• Maten er ikke saa anderledes enn norsk egentlig :D
• Det er lett aa prate med folk
• de sosiale kodene er veldig anderledes enn i Norge
• Det foeles som jeg er nyfoedt, og ikke aner noenting. Som om jeg alltid har vaert doev og blind men plutselig kunne hoere og se. (les, clueless)
  
• Mye folk
• Jeg er en atraksjon i meg selv pga fargen - Msungo.
  
• Paakledningen er ikke saa streng som jeg hadde trodd.
• Taxi-systemet funker veldig bra, men er veldig innviklet for en stakkars msungo.
  

Men det som er den stoeste forskjellen er nok pengene. Man kan nesten tenke saann at det som i norge er mellom 10 og 100 kr, er i uganda mellom 1 og 10 kr. Som vil si at jeg betaler vanlige ting med lommerusket mitt. Koster noe over 10 kr saa er det liksom dyrt. Jeg tenker paa de stakkars afrikanerne som er i norge som gaar fra saa billig til saa dyrt!

Ellers saa har jeg det veldig bra her nede! Gleder meg til aa bli kjent med byen og klare ting paa egenhaand! Saa skal det bli veldig godt aa komme til stedet vi skal bo paa. vi bor nemlig foreloepig paa et hostell eller noe lignende.

skakkas!

(ps. bilder kommer )

Ny Blogg

Nye tider --> Ny blogg :D

Den nye adressen er www.marieiuganda.blogspot.com

Hald/Uganda

Uganda nærmer seg med stormskritt, men det føles IKKE på kroppen. Vet ikke om det kommer til å gå opp for meg før jeg sitter på flyet. Akkurat nå tenker jeg at det hadde vært helt herlig å bare være i bergen og jobbe et år til, holde på med det samme gamle, være med de samme gamle gode fantastiske vennene, men den gang ei.



Nå skal jeg ut på livet. Det er vel nå det begynner, så det er bare til å holde seg fast! Jeg prøver så godt jeg kan å glede meg, men det er ikke så lett å tvinge seg selv til sånt. Men så lenge jeg ikke kvir med, bør jeg vel være fornøyd tenker jeg. Heldigvis skal Linda og på Hald, så det letter en GOD DEL.



Så jeg drar altså til Mandal og Hald 12. august. Lurer på om det er så solfylt som de skal ha det til.

Sommer kommer, sommer kommer som og regn og latter og sang

Ja, så er det øyeblikk sommerferie for min del. Imorgen, 26.06.09 kl. 15.00, avslutter jeg et fantastisk år i Oppigard barnehage. Det er forferdelig trist å forlate de fantastiske ungene og voksne. På den andre siden, har jeg en herlig sommer i vente. Check this out: ingen jobbing! Det er helt fantastisk å tenke på. I sommer skal jeg:

• Besøke tora!
• Spille, synge og kose meg på skjærgårds (kom på konsert med Hanne Vatnøy i sjøboden onsdagen kl 23.30 el. 00.30!!!)
• være forsanger på Generalforsamlingen til NLM.
• Til syden med gode venner.
• Henge på frekhaug og treffe gamle kjente.
  

Dette blir bra folkens! JUHUU!

Gøyale lister

Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar. Ikke dikte! Hvis personen før deg har samme
bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

1. Hva er navnet ditt: Marie
2. Ord på fire bokstaver: Måke
3. Guttenavn: Marius
4. Jentenavn: Marianne
5. Et yrke: Mattematiker
6. Farge: Mørkeblå
7. Noe du har på deg: Mørke sokker
8. Mat: Multe
9. Noe på badet: masse q-tips
10. Et sted: Malta
11. Grunn til å komme for seint: Mongo vekkerklokke
12. Noe du roper : MAMMAAA!
13. Film tittel: Mamma Mia
14. Noe du kan drikke: Melk
15. En musikkgruppe: Madrugada
16. Et dyr: Mus
17. Gatenavn: Mullersvei
18. Bilmerke: Marcos
19. Sang tittel : Man in the Mirror
20. Et verb: mate

TORA!

Årets happening er snart her!

TORA SANDRA AUSLAND kommer hjem til norge på Onsdag!

Det gleder mitt hjerte at jeg snart skal på klemme på denne vakre skapningen igjen. Jeg gleder meg sånn!!!

Valget falt på...

HALD

Det blir spennende det. Ikke helt bombesikker på det valget, og ikke sånn sykt gira heller, men får stole på at det kommer.

Å ta et valg

Det å velge er noe vi gjør hele tiden. Jeg velger å stå opp om morningen, så velger jeg å spise, så velger jeg å ta bussen til jobb, osv. Dette er valg som som oftest kommer av seg selv fordi jeg vet at kkonsekvensen av å velge å f. eks. ikke ta buss til jobb vil bli at jeg ikke rekker jobb, og det går utover en hel del andre.

Det valget jeg står ovenfor nå er et helt anderledes valg, for jeg vet ikke konsekvensene av det valget. Det er ikke en av tingene jeg bør velge. Det gjør det himla vanskelig. Jeg snakker selvsagt om å velge hva jeg skal gjøre til neste år. Det står mellom Hald, Bibelskolen i Grimstad, ACTA og Gå Ut Senteret. Det er utrolig vanskelig og frustrerende å ikke vite. Tenk hvis jeg velger feil? Og imorgen må jeg takke ja eller nei til Hald. Det blir spennende å se hva som skjer!

Ymse

Dette blir et innlegg med litt forskjellig:

I dag har eg vært på styrketrening. Etter det var eg usikker på om eg kom til å overleve trappene. Om det ikke skulle vært nok med det, så gikk vi på spinning etterpå. Eg overlevde, men er ekstremt spent på morgendagen...

I helgen skal eg til Kongshaug, og planen er å ta en joggetur til snuplassen og tilbake, og så om jeg merker nor forskjell fra i fjor. Det blir spennende!!

Jeg planlegger fint vær i helgen.

Tankevekker

Å gå opp stoltzekleiven og ned skredderdalen tar faktisk ca like lang tid som å se that 70's show og friends...

Min Familie

Jeg fikk en verbal utfordring fra linda i å skrive om familien min, så:

Pappa:
Familiens sportsfreak. Jobber som på folkehøgskole som lærer på idrett og friluftsliv. Liker å si ting som "den e brun" og forteller historier som kunne engasjert en stein. Han har også lett for å miste ting. På kontoret hans henger en diplom for "mest glemsomme" hvor det står: Kor e nøklene mine? Kor e mobilen min? kor e lommeboken min? kor e ungene mine? (eller noe i den duren). Han er også en kløpper på gitar.

Mamma:
Har en veldig myk personlighet, og en utrolig tolmodighet. Jobber fortiden som helsesøster i Modalen. Hun er en sånn mor som vet hvor alt er hvis du ikke finner det, og som undskyller seg for at hun ikke har lagt nytt på sengen når du komemr hjem i helgene. Mamma er veldig god og prate med og til å stole på. En at tingene som særpreger henne, er vel utrykkene som det å "sjaine huset" eller det å plukke på "nurk". Spiller bratsj og spiller gjerne på kjørlene mens hun lager mat.

Elin (snart 22 år):

Elin er ganske rolig av seg, men ikke la deg lure. Hun kan virkelig ta av. Endten om hun er sint, eller om hun blir engasjert. Tidligere spilte hun piano, og ganske bra også. Hun har egentlig lagt det på hylla, men spiller gjerne litt for kos innimellom. Hun bor i Bergen og går siste året på dataingeniør. Fortiden er hun på et sykehus i Tanzania for å lage et eller annet dataprogram for de, og hun skal skrive hovedoppgave om. Elin er veldig snilll, og kjører meg nesten hvor jeg vil, når jeg vil.

Knut-Ivar (15 år)
Min eneste bror er en veldig fornusftig gutt, selv om han innimellom må teste ut enkelte ting som kanskje ikke er helt bra. Som for eksempel den gangen han trykket på brannalarmen på en bensinstasjon for å "se om den virket", eller den gangen han puttet to penner inn i stikkontakten for å "se hva som ville skje". Men dette er noen år siden altså. Han er den i familien som kjører enhjuling og spiller rulleskøytebandy. Han spiller også trommer, og er engasjert i ungdomsarbeidet. Knut-Ivar ligner på sin søster i det å ikke akkurat brenne for skole og lekser.

Ingvild (12 år)
Ingvild er veldig sosial og grei. Hun har masse venner og elsker dyr. Hun har en katt, Emma, som hun er uendelig glad i, og prater med henne stadig vekk "hei vennen min! Har du savnet meg"? Hun elsker å synge, og spiller piano. Fritiden bruker hun mest på å være med venner. Jeg tror også hun spiller fortball, men er ikke helt sikker på om den tid er forbi. Nå begynner hun også å vise store tegn til "tenåringsfakter", noe som kan være både morsomt, gøy og litt frustrerende til tider. En flott og grei søster!

Politikk

(litt inspirert av vegard sin blogg)

I det siste har jeg kommet opp i en del situasjoner hvor det blir diskutert politikk. I slike situasjoner vil jeg helst bar forsiktig forsvinne, og slippe unna. Det er da jeg kjenner at jeg forstår de folka i reklamen; "ikke vær en lettvekter".

Jeg kan INGENTING om politikk, og jeg skammer meg. Derfor har jeg tenkt å sette meg skikkelig inn i politikk i sommer. Får det skikkelig på innsiden. Og kanskje til og med bli litt intelektuel!

Ti-årets bussjåfør

På vei hjem fra job i dag møtte jeg verdens tidigste bussjåfør. Jeg var allerede i godt humør siden det er fredag, og denne mannen fikk meg til å smile nesten hele veien hjem. Han hilste alle som kom inn på bussen med:

 -  "hei min skjønning! Skal du ut å reise litt?"

 -  "God dag min herremann"

 -  "Hei du vakre skapning"

og nå må du ikke tro at det var bare de som kom inn den fremste døren som fikk hilsen, alle, absolutt ALLE fikk koselig hilsen. Sjåføren snudde seg og gaulte ut i bussen (gjerne i flertall om det var mange), og merk deg at dette var en leddbuss med fire dører bakover. Altså må man rope ganske høyt for at de som går inn bakerste døren skal motta beskjeden.

Samme rituale når man gikk ut av bussen, bare at det ble lagt til en "god helg", eller "ønsker deg en fantastisk helg" før "du vakre skapning"

jeg håper virkelig jeg møter denne sjåføren igjen. han hører våren til!

Vårtegn

Vårtegnene strømmer på nå folkens! Det er herlig. En liten historie fra hverdagen:

I Barnehagen har vi et utesoveværeldse. Det er som en terrasse med vegger og tak. Så i forrige uke var det et barn som absolutt ikke ville sove, så jeg satt å bysset på henne i over en halv time. Så når hun endelig hadde sovnet, så lå hun der i senga si med en smal solstråle over ansiktet. Det var å idyllisk at jeg nesten begynte å gråte. I tillegg kvitret fuglene så fint som bare fugler kan kvitre. Fantastisk hva et lite barn kan gjøre med deg.

Det er så herlig nå når solen begynner å titte frem innimellom. Det er akkurat som om jeg ikke har merket at den har vært så lenge borte, før den kommer igjen. For, så vidt jeg kan huske, har det ikke vært en vinter med mye sol. Jeg gleder meg mer og mer til våren.

Disse tre jentene her har samme effekt på meg som sola

på tide å oppdatere

Nå oppdaterer jeg faktisk bare for å oppdatere. Etter jeg mista kameraet mitt for nesten et år siden, har jeg tenkt masse på at jeg burde få meg et nytt et. Ingenting fanger gode minner som et kamera. Og nå har jeg endelig fått meg nytt fotokAmera. Det heter Casio EXILIM EX-Z19, og ser slik ut:
Det er faktisk helt likt som Birthe sitt, så det blir nok gode greier.

Hanne Vatnøy

Jeg benytter anledningen til å skryte litt av Hanne Vatnøy.

Hvis dere ikke har hørt på henne enda, anbefaler jeg sterkt å gå inn på myspace og høre. Hun har fantastisk stemme og fantastisk musikk. Så er jeg så beæret at jeg får kore og spille klokkespill til henne. Det er så gøy! I kveld hadde vi konsert på Logen Bar. Det var utrolig gøy, og kjempebra publikum. Gleder meg allerede til neste gang.

flott asså

Jeg tar ordet, og gratulerer Pony the Pirate som årets urørt. Fantastisk. Men vi hadde vel alle skjønt for lenge siden at de kom til å nå langt, og lengre skal det nok bli og.

Ha en fin helg dere!

Kjevemysteriet er løst!

I tilfellet DU ikke visste det, har jeg hatt problemer med vondt i kjeven så lenge jeg kan huske. Ettersom årene har gått har jeg bare lært meg å leve med det. Men nå i høst fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med det, så jeg gikk til behandling. Og DET er noe av det LURESTE eg har gjort noen gang. Han fysioterapauten/manuellterapauten/altmuligannetterapauten har bare ordna alt for meg. Det er så F-L-O-T-T!

For spesielt interesserte vil jeg forklare hva som er gale i kjeven:

I kjeveleddet er det en minisk (så vidt jeg har forstått, så er det en slags "pute" i leddet). Denne "puten" sklir med leddet når du gaper, og når du lukker munnen igjen, skal denne puten skli tilbake av seg selv. Det gjør den ikke hos meg, så jeg må ordne det selv (som er grunnen til alle knekkene folk har klaga på i alle år). Dette kan leves med så lenge jeg ikke får store smerter igjen i kjeven, nakken og skuldrene. Denne "tilstanden" kan også føre til kjevelås (som er når minisken ikke sklir tilbake, heller ikke med "knekking", og du ikke får til å gape). Noe som visst er gysla vondt, og som jeg virkelig håper jeg slipper. Så føreløpig: ingen operering! Og da er jeg iallfall glad.

Begynner å bli voksen?

Å kjære. Jeg håper ikke det. Men jeg begynner å lure når klokken er 23.02 og jeg synes det er seint. Føler jeg burde lagt meg for lenge siden, og det er litt rart. for tidligere var mottoet "jo seinere jo bedre". Det har kanskje noe med at jeg faktisk står opp om morgenen. Kan ikke skulke de to første timene av jobb slik du "kan" med skole. Og når jeg står opp tidligere enn nødvendig om morningen for å ha god tid, begynner aldersalarmene å ringe. Men eg har ikke mistet noen tenner enda, så jeg har vel noen år igjen får vi håpe. (det håper iallfall jeg, men du må håpe det du vil. jeg er en sterk forkjemper for ytringsfrihet)

God natt!

o kvardag, why art though?

Hverdagen nærmer seg med stormskritt, iallfall for meg. For andre er den her allerede. Det har vært en herlig ferie. Mye julebesøk, og mye avslapping. Jeg roper ikke akkurat "hurra" for at hverdagen snart kommer igjen, men det skal nok bli godt å føle at man gjør nytte for seg igjen.

Så nå er det bare å trene vekk julematen, og komme seg tilbake på skinnene. Jeg skal nemlig kjøpe meg halvtårskort på treningssenter. 

Godt nyttår folkens, og takk for det gamle :)